Verdens beste nabolag!, mulighetsstudie for Trondheim kommune, vår 2024

Møllenberg har mange kvaliteter som gjør det til et attraktivt sted å bo. Det er sentrumsnært, med kort avstand til alle byens tilbud, nærhet til skoler, barnehager og friområder som Festningsparken. Selv om man befinner seg midt i byen er mange gater relativt godt skjermet for gjennomgangstrafikk. Likevel står noen utfordringer i veien for gode, stabile oppvekstmiljøer. Mange små utleieobjekter og «hyblifisering» har ført til en overvekt av studenter, hyppig utskifting av beboere og mangel på boenheter tilpasset familieliv. Bydelen har relativt høy tetthet, og privat uteoppholdsareal er begrenset og dårlig utnyttet.

​

I Sintef-rapporten Barn i byen (2023) skriver forskere om hvilke faktorer som skal til for at barnefamilier velger å bo og bli boende i sentrumsnære områder i Trondheim. De peker særlig på stabile bomiljøer og andre barnefamilier som avgjørende faktorer. De vektlegger samtidig betydningen av grønne områder og gater som muliggjør lek og trygg og fri mobilitet. De skriver om behov for tilhørighet gjennom felles møteplasser og aktiviteter i nærmiljøet, særlig også for de litt eldre barna, og boligtyper tilpasset familier gjennom et livsløp.

​

De møllenberg-ske husene har et stort potensial som familieboliger. For å skape stabile bomiljøer er det behov for et mangfold av ulike typer boliger, og spesielt enheter som er store og fleksible nok. 

​

Mulighetsstudien vektlegger både inne- og uterom. For barn er innendørs et trygt rom, men også et som er dominert av de voksnes regler. Utendørs er et sted hvor egenvilje og nysgjerrighet oppmuntrer til utforsking og læring, og barn ser ofte andre verdier og muligheter i omgivelsene enn voksne.

​

I planlegging for barn er det et dominerende fokus på grøntareal, et uttrykk for at barndom ofte er konseptuelt knyttet til grønt og naturrom fremfor urbane omgivelser. Vi mener imidlertid at stimuliene og erfaringene barn møter i byen er minst like allsidige som i «naturlige» omgivelser. Dette understøttes med å sikre en variasjon i uterom, utnytte forskjellene på bakgårder, smågater og hovedårer, og sørge for å etablere tydelige romlige regler der barna også er brukere.

​

Når sosiologer snakker om stabile og mangfoldige bomiljøer, er opplevelsen av fellesskap og tilhørighet sentral for å tiltrekke seg beboere som ser for seg å bli boende i bydelen over tid. Den høye tettheten på Møllenberg gir muligheter for byliv og fellesskapsfølelse. Det er et stort potensial i lommeparker og små byrom for å lage gode felles møteplasser. De blir spesielt viktige når det finnes begrenset med privat uteoppholdsareal. 

​

Fysisk utforming og transformasjon fører ikke alene til bedre bomiljø på Møllenberg, men mulighetsstudien viser hvordan helt konkrete grep i eksisterende bygningsmasse og gateløp kan bidra til nettopp sterkere følelse av fellesskap og tilhørighet til en helt særegen bydel. Den fysiske utformingen av bakgårder og fasader kan både «tilby» eller «avvise» samhandling, både mellom barn og voksne. 

​

Ved å kombinere sosiolog Aksel Tjora (2016) sin passiarteori med arkitekt Jan Gehl (2007) sin beskrivelse av nødvendige aktiviteter (som å sykle til jobben eller hente barn i barnehage), valgfrie aktiviteter (som å sitte på en benk i sola og spise et wienerbrød på Rosenborg bakeri) og sosiale aktiviteter (som å leke med nabobarn i Thornæsparken) kan vi gjennom fysisk utforming senke terskelen for deltakelse i et trygt og godt hverdagsliv for ulike aldersgrupper.

 

Den eksisterende bebyggelsen er en åpenbar kvalitet ved Møllenberg. Noen ser på vern som en utfordring når et område skal utvikles, men det er vel så viktig å vektlegge særegenheten og identiteten det bevaringsverdige bygningsmiljøet skaper. Bydelen har en tydelig, urban struktur, og brede gater gir et romslig gatesnitt med stort uutnyttet potensial. Bebyggelsen har en fin og menneskevennlig skala og ikke for dybe bygningskropper. Husene er i utgangspunktet bygget med gode, generelle romstørrelser og god takhøyde.

​

Hospitalsløkkan i Trondheim og Rodeløkka og Kampen i Oslo er noen eksempler på byområder med høy tetthet hvor bevaringsverdig trehusbebyggelse har utviklet seg til spesielt attraktive bomiljøer både for barnefamilier og andre. Eksemplene viser at overgangen Møllenberg skal gjennom for å bli mer familievennlig, ikke bare er mulig, men har potensial til å bli en stor suksess. De viser også at en by som er attraktiv for barn, er attraktiv for flere. Kvalitetene barn og familiene deres setter pris på, vil gagne andre som også bor og ferdes i byen.

​

Nøkkelen ligger i å spille på lag med de bevaringsverdige kvalitetene. Gjennom å for eksempel tilbakeføre opprinnelige vinduer og fjerne fortettende tillegg som er lagt til gjennom årene (som tilbygg, utvendige rømningstrapper, dårlig utformet avfallshåndtering og sykkelparkering, osv.) vil vi få bedre mellomrom og slippe dagslyset inn i kvartalene. Ved å reetablere innganger mot gate der det er mulig, sammen med en ny utforming av gatesnittene, skapes halv-private overgangssoner mellom gata og boligen.  

 

Mulighetsstudien vektlegger en kombinasjon av langsiktige, strategiske grep og umiddelbare tiltak. Vi peker på noen enkle tiltak som kan ha umiddelbar effekt. Vi tror det er viktig at beboerne på Møllenberg allerede nå opplever at bydelen deres er i utvikling. 

​

Mulighetsstudiens mål er å gi Trondheim kommune, grunneiere, beboere og befolkningen øvrig inspirasjon, retning og kraft til prosessen med å gjøre Møllenberg til det levende, barnevennlige og urbane bomiljøet det har alle forutsetninger for å bli.